Bisettelse vs begravelse. Hva er forskjellen?
Hva er egentlig en bisettelse? Og hvordan foregår en begravelse? Og hva skal man velge? Her forklarer vi forskjellen på bisettelse og begravelse.
I korte trekk er bisettelse kremasjon, hvor man senere setter ned urnen med asken eller sprer den. En begravelse betyr at kisten med avdøde senkes i jorden.
Hvordan foregår en begravelse?
En begravelse er når avdøde legges i en kiste som skal senkes i jorden, og gravferden avsluttes ved graven.
Når noen dør og blir hentet av begravelsesbyrået, blir de stelt og klargjort, før de legges i kiste som er valgt av de pårørende. SAGA Begravelsesbyrå er opptatt av at stellet og klargjøringen blir gjort med respekt og ro, og er i tråd med skikker og tradisjoner, om det er ønskelig.
Det er også mulig å legge ved personlige ting i kisten.
Kisten med avdøde oppbevares på et kjølerom, før eventuell syning og begravelsessemonien.
Når seremonien finner sted, enten det er i et kapell, en moské eller et annet sted , fraktes kisten dit. Etter seremonien blir kisten båret til kirkegården, hvor graven står klar. Her er tiden inne for å ta et siste farvel før kisten senkes ned i jorden.
Hvordan foregår en bisettelse?
Bisettelse er begrepet som brukes når kisten med avdøde ikke umiddelbart blir senket i jorden, men fraktes til krematoriet for kremering. Med andre ord, bisettelse er et begrep som beskriver en slags ventetid.
Når noen skal bisettes blir den avdøde, i likhet med begravelse, hentet av et begravelsesbyrå for stell, og lagt i en kiste i påvente av eventuell seremoni eller kremasjon.
Det er nemlig ikke alle som ønsker seremoni i forkant.
Om det holdes seremoni, blir denne avsluttet i seremonisalen eller i kapellet. Jordpåkastelsen utføres da inne, i motsetning til begravelse der jordpåkastelsen skjer etter at kisten er senket i jorden. Dette er den rituelle forskjellen mellom en bisettelse og en begravelse. Etter en eventuell seremoni blir kisten fraktet til et krematorium.
Her blir kisten stående på et kjølerom i et par dager, mens nødvendige tillatelser om kremasjon hentes inn. Når disse er på plass, kan kisten med den avdøde kremeres. .
Opphavet til ordet bisettelse antas å være fra bi/å sette på vent, som viser til ventetiden fra seremoni til kremasjon.
Slik foregår kremasjon
I krematoriet brennes kisten med avdøde i en kremeringsovn med forbrenningstemperatur opp til 1150 grader. Dette tar opptil én time. Når alt er utbrent vil asken samles i en urne.
Bisettelse eller begravelse?
Er du nærmeste pårørende over 18 år, og den avdøde ikke har ytret noe ønske om gravferden (begrepet som brukes om både bisettelse og begravelse), blir du stående med valget. Begravelse eller bisettelse?
Det kan være vanskelig å velge, og ofte kan det være til hjelp å se hva som passer den avdøde best, eller om en spesiell trosretning eller et livssyn kan peke i retning av begravelse eller bisettelse.
For eksempel er bisettelse og kremasjon ikke lov i jødedommen, hvor valget da faller på en begravelse. I hinduismen er kremering det foretrukne valget, og blir da gjennomført etter hinduistiske skikker.
Selv om du er den som må ta den endelige beslutningen, kan det være lurt å rådføre seg med familie eller snakke med et begravelsesbyrå. SAGA svarer gjerne på spørsmål du har om begravelse og bisettelse.
Valg av seremoni
Velger man begravelse, er det vanlig med seremoni i forkant. Denne kan utføres i kirken, i et kapell, i en moské, i et seremonirom eller et annet sted der man ønsker å holde en begravelseseremoni.
Ofte velges sted ut i fra tro og livssyn. For en kristen er kirken et naturlig valg, mens for ikke-religiøse finnes det egne seremonirom for begravelser.
Enten man velger bisettelse eller begravelse, kan man uansett ha en gravferd som gjenspeiler den avdøde. Ta kontakt med oss i SAGA på telefon 4000 2460, så hjelper vi deg med å sette sammen en tilpasset gravferd. Vi er opptatt av at du som pårørende skal få velge på egne premisser og etter avdødes ønsker .
